Verdens nordligste plusshus i massivtre

Vi har kalt prosjektet vårt for «Verdens nordligste plusshus i massivtre». Det er en ambisiøs tittel, og en solid målsetting å strekke seg etter. Flere ulike instanser (ulike bedrifter, rådgivningsbedrifter og studentgrupper) har gjort vurderinger av hvilke tiltak som kan være aktuelle på vårt hus for at dette skal være mulig. Men hva er egentlig forskjellen på hhv. lavenergihus, passivhus og plusshus?

Lavenergihus først: dette er boliger som er bedre isolert mot varmetap enn hva dagens byggeforskrifter tilsier. Årlig totalt energibehov skal ligge på under 100 kilowattimer pr. kvadratmeter. Dagens gjennomsnitt er mye høyere, på rundt cirka 170.

Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med dagens bygg. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandard er ca. 25% av energibehovet av en vanlig bolig. Det er definert en rekke krav for at et bygg skal kunne defineres som et passivhus, blant annet skal årlig oppvarmingsbehov ikke overstige 15 kilowattimer pr. kvadratmeter. Det legges videre vekt på at løsningene i et passivhus skal gi god termisk komfort og god luftkvalitet. Alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige. Erfaring viser at beboere i passivhus er meget fornøyd med inneklima og komfort.

Hva så med plusshus da? Som noe av navnet tilsier, så er dette en bygning eller en bolig som er konstruert, designet og innrettet for at det totale energiregnskapet skal gå i pluss. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget. Energibehovet til bygningen kan reduseres gjennom tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, varmegjenvinning etc. I tillegg til energiminskende tiltak når bygningen brukes, legges det vekt på produksjon av egen energi ved hjelp av solfangere, jordvarme eller andre relativt enkle løsninger. Energien som fanges opp utgjør mer enn det boligen trenger, altså et plusshus. Denne overskuddenergien kan enten selges tilbake til kraftselskapet eller lagres på batterier for å fordele utover.

—

Tilbake til vårt prosjekt; «Verdens nordligste plusshus i massivtre». Huset vil ikke bli et plusshus fra dag 1, men det vil være forberedt og tilrettelagt for å kunne bli det på et senere tidspunkt. Utviklingen på dette området skjer med rekordfart. Vi tror at med å vente litt med å putte på enheter for energiproduksjon, så vil vi kunne få mer optimaliserte og tilpassende løsninger for denne boligen. Ett av tiltakene vi imidlertid gjør nå for å nå målet om plusshus, er å legge inn vannbåren varme i begge enhetene i tomannsboligen. Dette vil gi oss større handlingsrom og fleksibilitet ift. bruk av energikilde i fremtida, og dette skal vi skrive mer om i neste blogginnlegg. 🙂

Tre har lange tradisjoner som byggemateriale i Norge. Trevirke kommer i ulike fasonger og dimensjoner og er det dominerende materialet innenfor bygging av boliger, da Norge har stor tilgang på trevirke. Tre har gode egenskaper som stor styrke i forhold til vekt, lett å forme og det kreves lite ressurser for å bearbeide det. En annen viktig egenskap er at det lett kan innpasses i større konstruksjoner, da det er lett å lime og har stor spiker- og skruefasthet. Tre er et levende materiale, og er dermed ulikt andre materialer som f.eks. betong eller stål.

Ved bruk av massivtre som hovedkonstruksjon vil en kunne lagre store mengder CO2 i bygningsmassen, som ellers ville blitt frigitt til atmosfæren. Ulempen med massivtreelementer er at de oftest blir importert fra eksempelvis Tyskland, Østerrike og Nederland, noe som påvirker klimaregnskapet.

Under VM på ski har et selskap markedsført seg betydelig gjennom TV-skjermen. Det svensk-finske selskapet StoraEnso er den største europeiske leverandør av treprodukter, deriblant også massivtre. De har massivtrefabrikk i Østerrike.

Også leverandøren vi har valgt å benytte til prosjektet «Verdens nordligste plusshus i massivtre» har produksjonen i Østerrike. KLH, som er et av verdens største produsenter av massivtreelementer, har over 20 års erfaring og leveranser over hele verden og en produksjon på 85.000 butikkmeter i året.

Det jobbes med å få etablert en større norsk produsent av massivtre. Bl.a. er det et samarbeid mellom det Drammens-baserte Splitkon og Ski Bygg AS. En mindre aktør, Massiv Lust i Sogn og Fjordane, har også levert elementer i massivtre i flere år.

«Verdens nordligste plusshus i massivtre» er et pilotprosjekt i Tromsø. Hvis du er interessert, eller kjenner noen, så er det mulig å ta en personlig del i utviklingen av dette prosjektet. Siden dette er en vertikaldelt tomannsbolig, så ønsker vi å selge den østlige halvdelen av boligen. Salgsannonsen ligger på Finn.no, her er nettlenken:

http://m.finn.no/realestate/newbuildings/ad.html?finnkode=81740205

Her kommer noen argumenter ut over det som står i salgsannonsen:

Massivtre som byggemateriale:

• Klimavennlig byggemetode, økt bruk av tre reduserer CO²-utslipp.
• Gode brannsikre egenskaper.
• Høy grad av fleksibilitet (arkitektens drøm). Elementene kan formes etter ønsket geometri.
• Massivtreelementer lar seg lett kombinere med andre konstruksjonssystemer og materialer.
• Rask byggetid. Lite vedlikeholdsbehov.

Bokvaliteter med massivtrehus:

• Massivtrehus er gode og varme om vinteren og svale og behagelige om sommeren.
• Massivtre tar opp og avgir fukt (og varme) som stabiliserer inneklimaet, og fungerer nær sagt som et ‘naturlig ventilasjonsanlegg’
• Allergivennlig; huset inneholder ikke inneholder stoffer som fremkaller og utløser allergi og allergiske reaksjoner.
• Boligene er energieffektive med redusert behov for oppvarming. For dette huset gjøres det også vurderinger om det skal være et plusshus.

Andre gode grunner du kanskje ikke har tenkt på:

• En stor takterrasse på nesten 25 kvm er også med!
• Det er et nyetablert boligfelt hvor alle i feltet er ‘ny’-innflyttet, potensialet for godt naboskap er svært godt (se bilder av området i Finn-annonsen).
• Umiddelbar tilgang til lysløype og toppturer rett utenfor stuedøra om vinteren, og blåbær- og skogsturer om sommeren. Det er ingen hus verken bak eller på siden.
• Hele fire soverom, hvor det ene kan fungere som TV- eller avlastningsrom. I tillegg loftstue på hemsen og to bad. Gå tørrskodd i garasjen.

Som en kuriositet kan det tilslutt nevnes at det sågar kan være helsefremmende å bo i et massivtrehus. I en østerisk studie fra 2010 ble det påvist lavere hjerterytme hos elever som ble undervist i et klasserom av massivtre. Les mer her: https://lavenergibolig.wordpress.com/2012/11/20/er-massivtre-en-hjertesak/

Hvis du synes dette hørtes spennende ut og vil høre mer, så ta kontakt med Trond-Erling Jensen hos Eiendomsmegler1. Kanskje det er nettopp du som kan flytte inn i en nyskapende og spennende bolig om ett års tid. 🙂

Idag har vært vært en viktig dag for videre fremdrift prosjektet. Arkitekten vår Bengt Michalsen tok turen til Tromsø for å møte de forskjellige håndverkerne innen tømrer, elektriker og VVS/rørlegger. Bakgrunnen for møtet var å gi et innblikk i metoden å bygge massivtre, og elememinere evt. usikkerhetsmomenter knyttet til denne metoden. Det ble et flott og konstruktivt møte, dessverre glemte byggherren å dokumentere det med foto..

Deretter fikk arkitekten en rask befaring innom tomta for å se beliggenheten og omkringliggende område. Det ble også en prat med byggmester Berntsen på tomta. Og hvilken dag for dette ble, Tromsø viste seg fram fra sin beste side med sol og deilig ‘sommer’-varme, og med en flott utsikt til hav og fjell!

Etter lunsj var det klart på siste møte for dagen; fagskolen (Kvaløya videregående skole) og Universitetet i Tromsø. Vi ønsker å koble på disse utdanningsinstitusjonene for å formidle og vise de som er under utdanning de mulighetene som finnes i massivtre og plusshus. Også dette ble et fruktbart og godt møte, og datoen for konferansen «Fremtidens byggeri med fokus på energi og miljø i nord» ble satt til 22. november. Vi vil skrive mer om denne konferansen i et senere blogginnlegg.

Både arkitekt og vi som byggherre var godt fornøyde med dagen; dette markerte starten på resten.. 🙂

Her er et lite historisk tilbakeblikk på prosessen som har ledet frem til der vi er i dag:

• Sommeren 2015: familien besøker et bolighus utført i massivtrehus i Grimstad. Her tennes interessen for byggemetoden og dens muligheter.
• Høsten 2015: vi etablerer kontakt med BGM Arkitekter AS ved arkitekt Bengt Michalsen. I forlengelsen ble sivilarkitekt Gunn Torill Rike Johansen koblet på prosjektet.
• Det gjennomføres flere møter og forventninger avklares gjennom høsten. Arkitektkontoret deltar også i forhåndskonferanse med Tromsø kommune.
• Februar 2016: Søknad til Husbanken om kompetansetilskudd sendes inn
• Juni 2016: Innvilget tilskudd fra Husbanken.
• Juli 2016: Søknad om rammetillatelse godkjennes av Tromsø kommune.
• Høsten 2016: Prosjektet «Verdens nordligste plusshus i massivtre» etableres med dets tiltak og planer.

Utenom dette har det vært kontakt mot aktuelle utførende håndverkere, kontakt med produktleverandører, mengdevis av telefoner til ulike instanser, e-poster sendt i nord og i sør og så videre….

Reisen har vart i et år nå, og vi gleder oss til fortsettelsen! 🙂